Og det finnes dessverre ingen klageinstans, selv om såvel Oilersspillere som supportere nok synes tapet var i sureste laget. For Oilers spilte meget bra, mye bedre enn Sparta, i store deler av kampen. Men det var så lenge de jaget på 0-0, 0-1 og 1-1. Etter at Oilers fullt fortjent tok ledelsen 2-1 like rundt midtveis, mistet de derimot grepet om kampen. Kanskje var det klisjeen om å være så redde for å tape at man ikke tørr vinne som kom snikende? Spillerne så så langt i kampen tidvis hadde terrorisert Spartas forsvarssone ble iallefall passive og avventende, og i sluttperioden må vi bare innse at Sparta tok såpass over at 3-2 scoringen hadde et snev av fortjent over seg. Halvveis i kampen ville bare tanken virket helt surrealistisk...
Mål preger som kjent kamper
Jada, denne har du hørt før. Men den sier mye om torsdagens oppgjør i Siddishallen. i kampens første 12 minutt var Sparta ikke i nærheten av noe som helst. Oilers regjerte midtsonen fullstendig, og satte press på gjestenes forsvarssone i nært sagt hvert eneste bytte. Men målene lot vente på seg, og da Lars-Peder Nagel fikk Oilers’ første tominutter etter 12.45 tok det nøyaktig fem sekunder for Sparta å prestere det de ikke maktet i 10x2 tirsdag kveld. Å score i powerplay. Tapt dropp og for lite press på Jonas Elofsson i backposisjon resulterte langskudd og mål. Ore burde tatt den pucken, men resten av laget burde likeså forhindret at den kom. Resultatet blir for så vidt det samme uansett. Spartaledelse, totalt mot spillets gang.
Amerikanere elsker sport, ikke minst føres statistikk på det meste. ”Forskning” viser at lag som scorer det første målet vinner et klart flertall av kampene, også om de gir ledelsen fra seg i mellomtiden. Dette skulle vise å bli en slik kamp. Til slutt. Men det var lite som tydet på det i første omgang. Oilers taklet nemlig å komme under på forbilledlig vis, i motsetning til i mange ganger tidligere denne sesongen. De fortsatte å spille og presse, og like før slutt kom en fult fortjent utligning etter klikk klakk fra kveldens beste rekke Sundin/Borhaug/CDA. Sistnevnte fikk æren av å fullføre med mål bak et totalt utspilt Spartalag. 1-1 på dette tidspunkt var rene gavepakken til gjestene i blått.
Karakterskifte i kampen
Og moroa for de drøyt 1700 på tribunen fortsatte i midtperioden. Frem til Håvard Borhaug satte Oilers’ andre scoring drøyt halvveis i kampen, herjet Oilers bokstavlig talt med motstanderen. Og mens overtaket i første periode ikke resulterte i så veldig mange store sjanser, kom de nå på løpende bånd. Karer som Petteri Lotila, Martin Strandfeldt, Lars-Peder Nagel og Fredrik Sundin hadde gedigne muligheter til å føre Oilers opp i ledelsen, men det var altså #19 som omsider lyktes fra kloss hold 12 minutter ut i perioden.
Men så skjer altså det som verken undertegnende eller trenere/spillere jeg har snakket med etterpå helt klarer å forklare. Oilers gir litt etter litt fra seg initiativet i kampen. Sparta entret siste periode med høyere press på isen, og Oilers mistet på mange måter herredømmet i midtsonen. For all del, det var ikke som om Sparta akkurat kjørte over vertene, men de fant seg tydelig til rette rollen som laget som likevel fikk sjansen til slutt. Og etter hvert kom også målene. Først etter snaue 8 minutter, da Petter Witnes lurte pucken inn ved Ores lengste stolpe etter ett flott pass fra Henrik Malmstrøm. Så etter 16 minutter, da Per Tengvert fikk sette et hardt skudd fra distanse inn bak Oilers’ keeper. Og mer kom ikke, verken den ene eller andre veien. Dermed står Oilers igjen med tre poeng fra to hjemmemøter mot Sparta. Det er tre for lite, både i forhold til hva vi trengte og hva vi totalt sette fortjente. Men det deles ikke ut fortjenestemedaljer i Get-ligaen. I kampen om de virkelige medaljene holder Sparta fremdeles Oilers på en armlengdes avstand. For øvrig vant også de andre medaljekandidatene, Lillehammer og Lørenskog, sine kamper torsdag. Som tirsdag. Det er tettere enn noen gang om plassene 2. til 5. foran serieinnspurten.
Heder og ære
Spartas seier kom denne kvelden først og fremst som resultat av tålmodighet, og vissheten om at så lenge det er jevnt i målprotokollen er mulighetene åpne. Litt flaks og en god Osear bakerst hjalp også til i kampens kritiske fase.
På Oilers gir jeg likegodt potten til en og samme rekke. Denne var god og kreativ kampen gjennom, og stod også for begge Oilers’ scoringer. Rekkefølge kan nært sagt være opp til den enkelte å vurdere, men jeg velger som følger:
*** CDA
Flyter videre på en meget god formkurve, og skaper sammen med sine rekkekamerater et drømmemål like før første pause.
** Håvard Borhaug
Rekkas center, og fortsatt god i det som går mot hans suverent beste Oilerssesong så langt. Gir Oilers ledelsen midtveis.
* Fredrik Sundin
Tilbake etter to kampers opphold. Tent og lett i skøyteskjæret. Gjør sine rekkekamerater gode, men burde strengt tatt satt en scoring eller to.
For www.oilers.no
Kjetil Garvik
