Nedtur når det gjaldt som mest... Av Kjetil Garvik 22.jan.2010
Lørenskog fikk revansj for tirsdagens hjemmetap da de beseiret Oilers 3-5 i Siddishallen torsdag kveld. Perioderesultatene ble 0-1, 1-2 og 2-2. Svak forestilling av hjemmelaget til tross, Robbie Bina (bildet) viste meget lovende takter i debuten for sin nye klubb. Mer om Bina etter hvert i dette referatet. I første omgang vil referenten dele i to: En kortversjon og en litt lengre.
Kortversjonen først
Oilers har vist klar formstigning i perioden etter julepausen, og kampene mot Sparta i forrige uke bar bud om et Oilerslag med blikket rettet mot medaljestriden. Når laget så viste styrke og hentet hjem en meget viktig trepoenger mot bronserival Lørenskog på bortebane tirsdag, ventet et ikke alt for stort men trofast hjemmepublikum på Oilersspillere som dirret av innsats.
Det fikk de ikke, og det er veldig skuffende!
Så kan vi ta den litt fyldigere versjonen
Torsdagens kamp ble for Oilers del ødelagt av en skikkelig pisseperiode først i kampen. For all del, 0-1 lar seg ta igjen i hockey. Å snu det langsomme tempoet, den manglende innsatsen og litt avventende feelingen i de små, avgjørende duellene er derimot verre.
For et bortelag er dette selvsagt drømmeåpning. Man kan legge seg på sikkert styrespill, og spille på hjemmelagets voksende frustrasjon etter hvert som kampuret går. Lørenskog løste denne oppgaven meget bra, ikke minst siden de fikk scoring tidlig med som oppmuntring på veien. 0-1 kom etter mindre enn minuttet spilt. Litt knall og fall i pressleddet innenfor Oilers' blålinje, sidelengs fra Lørenskog uten særlig markering, og Tobias Lindström får score etter et ikke alt for farlig langskudd.
En i fleisen da kampen skulle snu
Utviklingen videre skulle bli svært frustrerende. En sløv åpningsperiode er nevnt. Jeg tror Petter Thoresen "nevnte" det i første pause også, i alle fall var det et Oilerslag med mer orden på intensiteten som entret isen til 2. periode. Men det hjelper dessverre ikke når slurves hver gang man har sjansen til å snu kampbildet. Oilers presset hardt perioden foran 0-2, men slurv i et tilbakespill serverte Johnny Bruun og Marco Charpentier kontringsmulighet på fat. Klikk, klakk og det stod 0-2 etter snaue tre minutter av perioden.
Oilers fortsatte derimot å presse, og et kvarter ut i midtperioden lykkes endelig hjemmelaget idet Mika Suoraniemi fullfører fint kombinasjonsspill i powerplay med scoring fra kloss hold ved Lars Haugens lengste stolpe.
De neste fem minuttene er gjestene omtrent ikke over redline. Men hva hjelper det? Like før pause får Lørenskog seg en tur opp i Oilers' forsvarssone, og det hele avsluttes med at Ore slipper inn en badeball. Eller rettere sagt, laget slipper inn en badeball. Passivt forsvarsspill over hele linja, og langt fra Anttis ansvar alene. Syv sekunder manglet på 2. pause...
Ikke keepernes aften
Oilerskeeperen ble derimot byttet ut foran den siste perioden. Ikke sensasjonelt etter å ha slupper inn tre mål på 11 skudd. Problemet var bare at Lars Volden fortsatte i samme duren. Syv minutter ut i sluttperioden var Lars uheldig og fomlet et ikke altfor vanskelig skudd fra Jan Öberg i mål. Dermed stod det 1-4 og veien syntes lang for hjemmlaget.
Men så kom vel lysglimtet når man minst ventet det? Lørenskog har ligaens klart beste powerplay pr. statistikk, men midtveis i perioden var det nettopp i spill 4 mot 5 Lars-Peder Nagel satte reduseringen til 2-4. Kanskje likevel? Men nei. Oilersspillerne virket å ha glemt at det var Lørenskog som faktisk hadde overtall, og fortsatte og "presse" gjestene. Da måtte det nesten oppstå sjanse til kontring motsatt vei, og bare halvminuttet etter #13 hadde tent håpet sørget Jonas Wallgren for å slukke det igjen. 2-5.
Men kampen var faktisk ikke over. CDA sørget for nok et lys i tunellen da han ventet ut Haugen og scoret syv minutter før slutt (Oilers hadde en rekke eventyrlige sjanser i denne perioden), men i stedet for å gripe den siste fliken av sjanse gikk #20 på en ikke alt for motivert utvisning, og momentumet i kampen døde ut. Joda, Oilers presset seks mot fem i sluttminuttene, men Lørenskogs tomålsledelse var aldri virkelig truet.
Utmerkelser
Jeg må tilstå jeg har sansen for Lørenskoglaget, og ikke minst respekt for hockeyprosjektet som vokser frem på Romeriket. Foreløpig synes jeg kanskje det mest er mange gode enkeltspillere og ikke så mye lag, men får Atle Olsen sviset dette til et kollektiv er de definitivt en outsider i NM. I denne kampen merket jeg meg spesielt Jan Öberg, som også fikk bestemannsprisen. En solid back som virket å nyte oppgaven med styrespill slik det utartet seg mot Oilers. Lars Haugen var også god, spesielt i de fasene hvor Oilers reellt hadde sjansen til å snu kampen. Offensivt var Charpentier et stadig uromoment.
Robbie Bina leverte en meget god debut for Oilers mot Lørenskog
På Oilers synes jeg superlativene sitter langt inne, bortsett fra nykommer Robbie Bina. Rett og slett i flott tilvekst for laget. Det kommer også frem i stjernedrysset som følger:
*** Robbie Bina
God offensivt fem mot fem. Flink i sideforskyvning med puck i powerplay. Smart med skuddene i powerplay (når så vi skudd i "blindsonen" rundt forsvarende spiller sist denne sesongen?). Trygg i det defensive. Lover meget godt!
** CDA
Er rett og slett inne i en meget god periode, og denne kvelden en av de som virkelig gir jernet kampen gjennom, noe som belønnes med scoring + assist.
* Lukas David
Joda, Lukas burde scoret minst et par mål på alle sjansene sine. Men faktum er at #18 er på gang igjen, og sammen med Binas høyrefatning fører det til at laget som på det verste var så ventretungt at hallen krenget over riksveien til Lassa fått en ny dimensjon å spille på.
