Kamper

Norsk Topphockey

Den vanskelige andre sesongen. 2005

Jeg vet ikke hva stavangerfolk husker best fra sluttspillet 2005, Oilers’ vanskelige andresesong eller lock-out i NHL. Samlet sett førte i alle fall disse to faktorene til en av de kjedeligere vårene for siddiser med hjerte for sluttspillshockey.

 

Ligaen generelt

Også NM 2005 ble spilt med best av fem i kvart- og semifinaler. I finalen var det best av sju. Stjernen og Storhamar stod igjen med bronsemedaljene, mens Vålerenga og Trondheim møttes i det som nok lenge vil bli stående som den mest meritterte NM-finalen i norsk hockey. Begge finalistene hadde, i tillegg til solide grunnstammer, lock-out rammede NHL-spillere i lagoppstillingen.

Aller sterkest mønstret VIF. Med Travis Brigley, Scott Hartnell og Chris Mason som leiesoldater fremsto bøttegrossisten i en egen klasse. TIK vant riktignok kamp #3 i Leangen med 3-1, og fikk dermed strukket kampserien til fem kamper. Men skikkelig spennende var det vel aldri. Det hører med til historien at verken TIK eller VIF tapte kamper i de to første rundene. Vålerenga tapte med andre ord totalt en kamp i dette sluttspillet.

Oilers spesielt

Sluttspillet 2004 ble det korteste i klubbens historie. Ettersom kvartfinalene ble spilt best av fem kunne første runde være over etter tre kamper. Og det var det som skjedde da Oilers måtte opp mot suverene Vålerenga. En hjemmekamp (kamp «#2 og #3 gikk i Oslo) var alt Oilers kunne by sine supportere på denne våren. Kanskje var det slik det måtte gå etter en Oilersesong hvor det meste gikk galt. De økonomiske problemene på sommeren fortsatte med at Jari Kesti, klubbens kanskje fremste ikon, meldte overgang til VIF. Klubbens nyervervelser med kultfiguren Brad Kenny i spissen slo ikke særlig til, og etter hvert tok liksom det ene det andre.

Kesti fant heldigvis hjem igjen til Tomi Suoniemi (bildet) og resten av laget. Det samme gjorde CDA etter et ikke alt for vellykket opphold i allsvenske Arboga. Vi hentet også en solid profil i tsjekkiske Zdnek Nedved, men det ville seg liksom ikke likevel.

På nyåret valgte Matti Riekkinen å takke for seg i boksen. Inn dørene til Siddishallen kom Gunnar Johansson, og Gunnar fikk på kort sikt inn mye defensiv tæl i laget. Nok til at den nevnte hjemmekampen i kvartfinalen ble en minneverdig kamp, 3-1 tap til tross. Faktisk en av de beste undertegnede har sett Oilers spille.

Fra mimreboken

Hell ain’t a bad place to be…

Hva har AC/DC-klassikeren med et Oilerssluttspill å gjøre? Vel, noen hadde hengt opp banneret «Welcome to Hell» i Siddishallen da Vålerenga kom for å spille kamp #1 i kvartfinalen. Sikkert med glimt i øyet.

Vi kan i alle fall tenke oss Scott Hartnell og Chris Mason som treffer hverandre på NHL-gamlehjemmet. De tar seg et par skarpe og setter seg til for å mimre. Så sier kanskje den ene: Husker du da vi var i Norge og kom til den lille ishallen hvor de ønsket oss velkommen til helvete? Og så smiler de godt begge to…

All statistikk fra Oilers’ sluttspill 2005 finner du på våre statistikksider.