Det skjedde i de dager da VIF og SIL ennå byttet på å vinne kongepokaler. Et nytt lag deltok for øvrig i sitt første sluttspill, og en semifinaleplass var grunn god nok for supporterne til å gå bananas.

NM-sluttspillet generelt

NM 2004 ble spilt med best av fem i kvart- og semifinaler, mens finalen ble spilt best av sju. Oilers og Sparta stod igjen med bronsemedaljene, mens Vålerenga og Storhamar utkjempet en av tidenes mest dramatiske finaleserier. Det måtte spilles sju kamper pluss overtid før Michael Smithurst kunne avgjøre foran en fullsatt hjemmearena på Hamar.

Kamp #6 på Jordal huskes spesielt mange. VIF hadde en hånd på pokalen da de fikk starte spilleforlengelsen med fem minutters overtall. Det tok derimot ikke fem minutter før avgjørelsen kom. Fra bortelaget. Tommy Lund serverte en av sine ikke alt for planlagte pasninger på køllebladet til Chris Marinucci, som takket og sendte pucken i mål. Neppe Petter Thoresens favorittminne. Han stod i VIF-boksen som trener…

Oilers spesielt

Vi må se dette NM-sluttspillet i en litt større sammenheng for å forstå følelsene det fikk frem i Stavanger. Det hadde ikke blitt spilt sluttspill i Siddishallen siden 1995. Medaljespill hadde Stavangerpublikummet kun opplevd to ganger tidligere, i 1982 og 1993. Når så Oilers gikk hen og fikset medaljer i første forsøk ble det opplevd, og feiret, som om det var gull.

Så var det jo noe fryktelig sjarmerende over laget også. Sesongen var en eneste lang hyllest til GSG-hockey (går det så går det), og spesielt på hjemmebane vartet Oilers på en god dag opp med blitzhockey av beste merke med Kesti-Suoniemi-Bakkene i spissen. Troppen var derimot tynn. Suoniemi mistet sluttspillet, og selv om CDA gjorde manns jobb på hans plass lå det i kortene at finaleavansement var utopisk.

Kvartfinalen mot TIK vant vi derimot. Etter seier i første kamp på hjemmebane lå nøkkelen i å vinne en av de neste to kampene i Leangen. Oilers vant kamp #3, og la med det til rette for fest i Stavanger. Den festen vil for alltid være samtaleemne rundt leirbålene i Oilersland…

Fra mimreboken

Kø!

Man skulle nesten tro AC/DC eller Bruce Springsteen gjestet Siddishallen foran den avgjørende kvartfinalen. Foran første semifinale var det ennå verre. Køen stod så langt man så mot Madlakrossen. Lengst fremme hadde folk holdt varmen i sovepose. Rock’n roll! Men det gjorde strengt tatt ingen ting at klubben fikk nettløsning for billettkjøp sesongen etter…

All statistikk fra Oilers’ sluttspill 2004 finner du på våre statistikksider.