Todd Bjorkstrand er navnet. Han er 55 og yngst av tre søsken. Oppvokst i Minnetonka utenfor Minneapolis. Dermed vet han det meste om lange kalde vintre. Heldigvis ble han tidlig introdusert for hockey. Dermed var kursen i livet satt, en kurs som nå har tatt ham til Stavanger. Han skal trene Oilers.  Og han gleder seg voldsomt. 

Han trengte faktisk to forsøk. Todd var blant høyaktuelle kandidatene da Pål Gulbrandsen overtok trenerjobben etter Petter Thoresen våren 2016. Den gang ble det med nesten til jobben han tilstår at han har ønsket seg lenge.

– Nå gleder jeg meg til å komme i gang. Store forventninger er bare ekstra inspirerende. Jeg elsker å jobbe med forventninger. Jeg merker meg at mange i og rundt klubben ønsker å vinne. Men det er ikke nok å bare ønske det. Hvem vil ikke vinne? Det handler om å virkelig ville vinne. Om hva du villig til å ofre for å klare det, forteller en engasjert Todd Bjorkstrand til oilers.no.

Men altså, Bjorkstrand. Synes du det klinger litt hjemlig er det riktig obeservert. Oldefaren tok navnet med seg over dammen fra Sverige. Morfaren til Todd var norsk og kom til Minnesota med etternavnet Boe som videre ble endret til Znedvik.

Og for liksom bare å fullføre den skandinaviske reisen har han selv tilbrakt en stor del av livet i Danmark. Sønnene Patrick og Oliver er begge danske landslagsspillere. Sistnevnte har de siste tre sesongene akslet Columbus Blue Jackets’ drakt i NHL, verdens beste hockeyliga. For Todd nådde aldri spillerkarrieren de samme høyder.

– Som for de fleste håpefulle i mitt hjemland gikk hockeykarriere via scholarship og universitetshockey, for min del i Maine. Jeg spilte videre fire sesonger litt ned i systemet. I nordamerikansk målestokk var jeg aldri noe mer enn en minor league-spiller. Dermed ble det naturlig å tenke alternativer. Å se til Europa for eksempel. At jeg havnet i danske Herning var ganske tilfeldig. Dansk hockey på 80-tallet var vel også mest «for fun» og ikke alt for seriøst. Planen var vel å ta ett år for å skaffe med springbrett videre, sier Minnesota-karen som etterhvert skulle bli en klubblegende i Herning ærlig.

Og sjelden har vel ett år strukket seg lenger. Fortellingen om Todd Bjorkstrand og Herning klokket til slutt inn på 14 år som spiller, 12 som trener og totalt 13 mesterskap. Et par sesonger som trener for det våre  naboers U20-kandslaget kan vi også legge til. Det ble tydeligvis «dejlig å være Todd i Danmark.».

– Det ble visst mer enn den ene sesongen ja, sier han og smiler.

– Litt tilfeldig i starten, men etter hvert falt flere brikker på plass, både på og utenfor isen. Min tidligere kone er jo dansk. Vi giftet oss i 1992 og stiftet familie. Det hadde selvsagt stor betydning, sier Todd.

Årene i Danmark ga Oilers’ nye trener muligheten til å se sin yndligssport i vekst. Våre naboer i sør har idag 9 spillere i NHL og slo nylig de norske landslagsgutta relativt enkelt i VM’s gruppespill.

– Det har ikke kommet av seg selv. Dansk hockey har hentet kunnskap fra mange hold og vært lærevillig og offensiv i sitt tenkesett. Unge spillere har tatt til seg et profesjonelt tenkesett om det å være hockeyspiller. De danske NHL-gutta spiller i verdens beste liga fordi de har jobbet hardt nok til å komme dit. Det finnes ingen snarveier, slår Todd fast.

Aldri så dejlig i Danmark, 55-åringen fra Minnesota er klar på at innsiden fremdeles er amerikansk.

– Du kan flytte et menneske til et nytt land og en ny kultur, men aldri ta landet og kulturen ut av mennesket. Er det ikke det de kloke sier? Jeg er takknemlig for alt jeg fikk oppleve i Danmark. Det lærte meg mye. Men jeg vet godt hvor jeg kommer fra, sier Todd bestemt.

Et par sesonger i østerrikske Graz er faktisk det eneste avbrekket Todd har fra Danmark etter han kom til Europa for 30 år siden.

– På et tidspunkt måtte det vel komme. Østerriksk hockey hadde jeg vel omtrent like mye peiling på som den danske da jeg kom dit. Eller den norske nå for den saks skyld. Nye kulturer må oppleves, men da lærer du også mye. Årene i EBEL (øverste liga i Østerrike, red.anm.) ga meg nyttig erfaring, men samarbeidet fungerte ikke helt som vi hadde håpet.

Heller ikke comeback i Herning etter dette ble som forventet. Todd gikk i tenkeboksen og bestemte seg for å holde i tanken på trenerjobben i Stavanger litt til. Det skulle vise seg å være et smart valg. Han har merket seg klubbens ambisjoner om å spille hockey med høy intensitet og press over hele banen.

– Jeg vet jo ikke hvor mye vi skal røpe til våre motstandere om spillestil, sier Todd og ler.

– Spøk til side, jeg liker det jeg hører. Jeg er nok ganske nordamerikansk i tenkesettet når det kommer til spillestil. Angrep, tempo, fysikk og aggresivt press er stikkord. Da trenger vi spillere som er fit for fight for å si det slik. De må være godt trent, gode på skøyter og villige til å ofre seg begge veier på banen, sier han.

Som coach liker Todd å tenke praktisk.

– Hardt arbeid og en dag om gangen. Jeg liker ikke å se for langt frem. Ting skjer. Vi må lære og leve med svingninger og jobbe sammen for hverandre. Åpne og ærlige tilbakemeldinger er også helt avgjørende, slår han fast, før han deler sine tanker om det å lykkes i et bredere perspektiv.

– Virkelig suksess oppstår om alle i og rundt laget, i organisasjonen, i samarbeidsnettverket, de frivillige og så videre får lov å være viktige. Hver på sin måte. Vi må være ydmyke og ta vare på det vi har. Da vokser varig sukesess nedenifra, seier Todd, og slår med det et slag for Oilers’ slagord Sammen er vi sterke.

Når dette leses er Oilers nye hovedtrener tilbake i USA, etter å ha tilbrakt sin første uke på sin nye arbeidsplass i Norge. Og hvilket treff han fikk på sin vårvisitt i byen. Og det handler ikke bare om det fineste været Stavanger kan by på. Han fikk også et flott første møte med Oilersfamilien

Bare timer etter han landet på Sola traff han flere hundre spente tilskuere på åpen pressekonferanse i DNB Arena og allerede første kveld var det fest for klubbens frivillige på Bankplassen. Siden har det gått slag i slag med spillersamtaler, bli kjent med styre og stell og planlegging/sonderinger med sportssjef Pål Higson. Kjemien med sistnevnte er en av flere grunner til at Todd ønsket nettopp Stavanger som neste stopp i trenerkarrieren.

– Pål og jeg har kjent hverandre i 10 år. Som trener/sportssjef i to forholdsvis like klubber og ligaer har vi utvekslet mange erfaringer og blitt godt kjent med hverandre. Og Pål har flere ganger rappet spillere like foran nesen min. Kurt Davis og Nick Plastino for eksempel, sier Minnesota-karen med et smil.

Nå er de sammen sportslig ansvarlige i en klubb som setter alt inn på å ta korteste vei tilbake i toppen.

– Som sagt, dette er en jobb jeg virkelig har ønsket meg og jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Oilers er Norges største klubb, organisasjonen og samarbeidsnettverket er solid,  vi spiller i en fantastisk arena omgitt av et flott publikum, sier Todd, før han retter seg opp og tar ny sats.

– Men det er noe mer som fascinerer meg Oilers. Dere setter arbeidet med verdier høyt. Jeg har allerede hatt gleden av å treffe mange av de frivillige i klubben. Fantastiske mennesker. Dette kjenner jeg igjen fra Herning. I en organisasjon som dette er alle like viktige, hver på sin måte, slår Todd fast.

– Hos dere merker jeg at verdier også kommer ut i et bredere perspektiv. Det inspirerer meg. Jeg merket det gang på gang i intervjurundene med Pål og Tore. De snakket om klubbens samfunnengasjement med en oppriktig stolthet. Hvem vil ikke være en del av noe slikt? Når alt kommer til alt er hockey bare hockey. Dette handler om noe som er større enn oss selv, avslutter en engasjert Todd Bjorkstrand til oilers.no.