13 dager igjen...

Om dem som takker for seg

Seriestarten er like om hjørnet, og fokuset er selvsagt mest på spillerne som den kommende sesongen skal forsvare Oilersdrakta. Men noen takker også for seg, for å spille andre steder eller rett og slett trappe ned. Dette blogginnlegget handler om dem.

Ser vi på troppen for forrige sesong slik den presenteres på hjemmesiden, har vi følgende karer å takke for innsatsen:

Magnus Lindahl

Går slik jeg forstår det til Frisk, og vi dermed bli å se igjen i Siddishallen også denne sesongen. For meg blir Frisk et stikkord også i minneboken om Lindahl i Oilers. Et av sesongens flotteste hockeyøyeblikk i Siddishallen kom nemlig allerede i første seriekamp mot nettopp laget fra Asker. Håvard Borhaug satte inn 3-2 målet kloss på mål etter et fremspill fra #91, hvor Gretsky-faktoren var såpass høy at det et øyeblikk stod to nitall på ryggen. Ikke sånne passninger for Frisk i Siddishallen er du snill...

Topi Lethonen

Hadde vel en type sesong nå sist hvor han trakk liten oppmerksom på godt og vondt. Dette gjør at jeg fort havner tilbake til høstkampene i Oilers' debutsesong, da Topi var leiesoldat før han etter en stund returnerte til Lukko Rauma. Og han var fryktelig god! tar han frem taktene fra den tiden har ungarsk hockey fått en profil. Bare å ønske lykke til med utfordringene i en ny liga.

Håvard Borhaug

Etter hva jeg har fanget opp trapper #19 ned, noe jeg synes er litt trist. En av få Oilersspillerne som virkelig hadde fremgang i den ikke alt for vellykkede høstsesongen i fjor. Videre stod han for avgjørende GWG i kamp #6 mot Lillehammer i kvartfinalene, selvsagt en ekstremt viktig scoring. Jeg husker derimot aller best da Roughnecks i det begredelige sluttspillet vinteren 08 (0-4 for SIL) sang "Kjempa som Borhaug, du ska kjempa som Borhaug!". Det hadde de god grunn til, for Håvard gikk ned med flagget til topps. Det var det ikke alle andre som gjorde...

Lars Volden

Han var vel nesten for god til å være sann, alderen tatt i betraktning. Jeg har i alle fall aldri intervjuet en Oilersspiller før som avslappet sier "Målet mitt er å spille i NHL, helst om ikke alt for lenge". Og jeg kommer neppe til å gjøre igjen på en stund heller. Spilte likegodt på to ulike norske landslag sist vinter, og går nå til U20 hockey i Finland. Du får vinke til oss når vi ser deg på TV fra nordamerika Lars!

Mika Suoraniemi

Surfing USA. Bakersfield neste for mannen som hadde hjertet utenpå drakten, var elsket av supporterne og alltid var utadvendt og hyggelig med alle han traff på i Siddishallen. Høydepunkt? Tja, det er vel vanskelig å komme unna scoringen i Lørenskoghallen i februar, som ble klubbens scoring nr. 1000 i eliteserien. Flott at nettopp Mika fikk æren av å sette den.

Robbie Bina

For en klubb med "forsterkninger" som Jason Doig og Brad Kenny på rullebladet, var det nesten litt uvirkelig å se #4 danse gjennom motstanderlagene, forvandle Oilers' powerplay over natten og til slutt ende opp som MVP i sluttspillet. Og selv om Tore C. prøvde seg med en kjappis gullnatten, gikk det som det måtte. Bina forsvant til større forhold. Det skulle selvsagt bare mangle.

Så gjenstår det bare en kar, som etter mitt syn står i en særstilling, nemlig Morten Bakkene

Det blir faktisk litt rart det hele. Morten Bakkene har liksom alltid vært der om vi snakker elitelaget Oilers. I motgang og medgang. Var nære på å legge opp foran 07/08 sesongen, og har fått mye ødelagt av skader den senere tiden. Men dette er altså spilleren som kun har Kaunis foran seg hva gjelder spilte kamper for klubben. Kom til Stavanger etter opprykker i 2003, og var balansepunktet i en av historien kuleste norske løperrekker. Draktene til Kesti og Suoniemi henger i taket. Det kan de blant annet kan takke Morten for.

Mitt høydepunkt i minneboken (som han forøvrig ikke er enig i selv) blir hattricket mot VIF i finale #3 vinteren 2006. Magisk. Men kanskje aller viktigst: I Bakkene hadde vi en spiller som alltid var hyggelig i møte med fansen. Til oss som steller og stuller med web og magasin kom det rause tilbakemeldinger flere ganger. Slike spillere blir rett og slett en del av klubben, og det vil #21 også være selv om han nå gir seg. Takk for innsatsen!!