Klikkparkett

Lenge siden sist, så dette blir et langt innlegg... :)

Varig tabelltopp? Det var spørsmålet jeg stilte i et blogginnlegg like etter sesongstart. Oilers toppet tabellen, men det var for tidlig å trekke noen særlige slutninger ut av det. Det er ennå tidlig i sesongen, men en drøy måned etter første seriedropp er allerede en fjerdedel unnagjort. Her gjelder det å henge med i svingene! Og Oilers ligger fremdeles øverst på tabellen. Ser vi etter den første firedelen tendenser som vil forsterke seg videre ut over høsten og vinteren, eller er det tilfeldigheter som har ført til tabellrekkefølgen så langt? Jeg mener litt uhøytidelig om dette videre i denne bloggposten. Men først siste håndverkernytt

Nøyaktige overganger gir flott resultat til slutt

For hva var det med den klikkparketten? Det har vært stille fra meg en stund, og det henger sammen med at jeg har vært på høstferie. Som vanlig i vidunderlige Mora. Denne gangen stod det mye arbeid på programmet. Vi pusset opp gjestestugan, og mens fruen var malesjef var mitt viktigste bidrag å legge nytt gulv. Klikkparkett er fine greier. Selv en musikklærer klarer å legge det, spesielt om man sørger for å ha ei lang og god spilleliste på spotify til arbeidet. Man får god tid til å tenke også, ikke minst på ishockey. Sånn omtrent midt mellom der sofaen skal stå og spisekroken innså jeg at seriesesongen på mange måter ligner på det å legge et slikt gulv. Hver kamp blir å klikke en ny bit på helheten, og sluttresultatet handler om to ting: Hvilken kvalitet materialet har, og hvor grundig arbeid man la ned i skøtene.

Oilers har så langt klikket 11 biter sammen, og resultatet så langt ser veldig bra ut. Kvaliteten i materialet er bra, men det viste vi strengt tatt på forhånd. Spenningsmomentet ligger i overgangen fra parkett til parkett. Eller kamp til kamp. For Oilers har ikke vært bare strålende så langt denne sesongen, langt ifra. Men laget har gjort det til en vane å vinne, også på de såkalte dårlige dagene. I en lang sesong vil form og margin svinge fra periode til periode, men det gjelder å takle disse overgangene. Fokusere på innhold og kvalitet, ikke på tabell og enkeltresultater. Da blir det bra til slutt.

For to-tre kamper siden var vi vel flere som synes at Oilers hadde vel mange "seier på en dårlig dag" bak seg. Slikt varer ikke i lengden. Petter Thoresen var sist jeg hadde pre-game prat med ham tydelig på at Oilers ikke kom til å gå gjennom andre hele runde med kun ett tap om ikke kvaliteten på det som skjedde på isen hevet seg. Det er derfor gledelig å se at laget har levert bedre prestasjoner de siste par kampene. Storhamarkampen så jeg ikke (midt i parketten), men i følge dem jeg har snakket med var den av de bedre på lenge. Friskkampen fikk jeg med meg, og selv om motstanden var svak vil jeg påstå det var en sterk prestasjon av Oilers. Laget holdt trykket oppe i samtlige 60 minutter, og satte blant annet tre scoringer i undertall. Det er solid på øverste nivå, uansett motstander.

Vi er på god vei mot et flott parkettgulv med andre ord, og jeg tror vi har mye å glede oss til ut over høst og vinter. Videre litt om hva jeg sitter igjen med av inntrykk etter seriesesongens første firedel.

Lag for lag, tabellen pr. 18. oktober ovenfra og ned

Oilers ligger vel der de fleste tippet på forhånd, og rundetidene minner sterkt om et skjema til seriegull. Ikke minst tendensen til å vinne på så vel "gode som vonde dager" virker lovende for Oilerssupporterne. Nøkkelfaktorene bak den gode sesongåpningen er mange, men en vaskekte Stavangergutt bakerst har helt klart hatt sitt å si. Det samme gjelder treffsikkerheten på importene foran denne sesongen, spillere som det viser seg at passer godt inn i et allerede solid lagfundament bygget opp over tid. De siste par kampene kan det virke som om laget også har bestemt seg for å spille med fem utespillere om gangen mesteparten av kampene, og Oilers er etter litt rusk i overtallsmaskineriet igjen ligaens beste lag i powerplay. Fortsetter dette tror jeg Oilers går hele veien denne sesongen.

Vålerenga er ligaens "tatt ut hele potensialet" etter første firedel av sesongen, og den mest positive overraskelsen i forhold til forhåndstipsene. Og jeg ser ikke vekk fra at flyten fortsetter. I så fall blir det medaljer også denne sesongen. Transatlanterne med Donati i spissen bøtter inn med mål, men like viktig er det at ungguttene med Rosselli Olsen i spissen følger opp med gode prestasjoner like bak. Men hva om det kommer en skade, to eller tre på sentrale spillere? Dette skrives like etter VIF har tapt 4-1 for Sparta i Sarpsborg, i en kamp hvor nettopp sentrale spillere fra superfemmeren havnet ut på grunn av skade og matchstraff. Var denne kampen et eksempel på hvor sårbare bøttegrossisten er denne sesongen? Steffen Thoresen er kampklar igjen om noen runder, noe som vil gi Shampo flere alternativer å spille på i en ikke alt for bred stall.

Sparta ligger foreløpig på tredjeplass, men har så langt sving kraftig i prestasjonene. Har tapt for Frisk og Rosenborg samt avgitt poeng til MS på bortebane, samtidig som de har knust motstandere som Lørenskog og Storhamar hjemme. To seire over VIF så langt er heller ikke til å kimse av. Det snakkes mye om spillere som kanskje skal komme i Spartamiljøet, ettersom klubben har plasser ledige på utlendingskvoten. Venter på en skadet Jonas Andersen gjør de også, og kapteinen virker å være den sikreste "importen" i tiden som kommer. Importer eller ei, noe må i alle fall skje i Hockeytown om det skal vinnes nye titler. Laget vi ser nå tror jeg ikke holder til de edleste medaljene.

Lørenskog er et "more to come" lag etter en firedel av seriesesongen, riktignok om vi spanderer et spørsmålstegn bak begrepet. Serieåpningen ble akkurat så mørkesvart som enkelte pessimister fryktet, men Atle Olsen og co. tok denne høsten affære tidlig. Stubdal ble byttet ut med David Livingston, og faktum er at laget etter dette skiftet har tatt 11 av 12 poeng. Så hvorfor spørsmålstegn? Tiden vil vise om Livingston i lengden er rett mann i Lørenskog Ishall. Som motivator og pådriver for unggutta i MS funket det veldig godt, men er han typen småmette Lørenskogstjerner vil oppleve som en tydelig leder etter at den første entusiasmen har lagt seg? Lykkes han blir LIK utvilsomt en tittelkandidat denne sesongen

Storhamar har så langt heng på medaljesjiktet, og er vel dermed omrent som laget ble tippet før seriestarten. Gjør gode resultat inn i mellom (det ene av to lag som har slått VIF for eksempel), men går seg fullstendig bort i enkelte bortekamper (Sparta og Oilers). Som ventet er det et knippe rutinerte spillere som drar lasset, og kanskje er nettopp mangelen på dybde Storhamars akilleshæl i møte med et tett kampprogram og skiftende matchbilder? Keeperplassen opptok mange forståsegpåere foran seriestarten. Så langt har tidligere Oilerskeeper Tommy Johansen vært førstevalget på Hamar, og han har vel klart seg helt greit. Jeg tror nettopp "helt greit" blir fortsettelsen for Storhamar som lag også denne høsten.

Lillehammer er skuffelsen for meg så langt. På en firedel av seriesesongen har de havnet hele 13 poeng bak Oilers på topp, noe de færreste som så kampen mellom de to lagene i Siddishallen 1. oktober ville tippet. Der var L.I.K. vel så gode som vertene, tap til tross. Men noe gikk galt da Tor Nilsens karer skulle møte de antatte topplagene på rekke og rad. Det startet med et klønete selvmål etter en feilaktig dømt icingdropp like før slutt mot Sparta, og fire kamper senere var fasiten to fattige poeng mot de fire medaljefavorittene. Kanskje ble det litt mye snakk om uflaks og vel mye selvmedlidenhet? Når laget i tillegg har tapt to kamper mot Stjernen så langt i sesongen, sier det seg selv at mange poeng er skuslet bort. Jeg tippet sølv til Lillehammer før seriestart, og er sta nok til å stå på tipset. Skal det skje må derimot laget snarest begynne å prestere ut fra potensialet.

Stjernen har egentlig hatt en positiv sesongåpning, men det har ikke blitt så mange poeng på de røde. Mange "hederlige" kamper mot antatt bedre lag (for ikke å snakke om to seiere mot Lillehammer) har gjort snakket i de lokale mediene ganske optimistisk så langt. Den TV-sendte kampen mot Oilers er et godt eksempel på en slik kamp. Stjernen var klart best, men Oilers vant. Men man blir ikke mett på hederlige prestasjoner i lengden, og Stjernen må mest av alt sørge for å vinne kampene mot andre antatte bunnlag om det skal ende med en positiv tabellplassering. Mageplask av typen 0-3 mot Rosenborg er blir dermed viktige å unngå. For Stjernen ligger an til å ta ca. 40 poeng i årets serie, basert på fangsten i første firedel. Det har de siste årene vært for lite til sluttspillsplass...

Rosenborg er vel omtrent som forventet. Ser man bort fra skrellene mot de to Mjøslagene, har trønderne vært relativt stabile defensivt og ikke sluppet inn så mange mål som mange ventet. Fremover på banen er det derimot labert, og 18 scoringer er så langt færrest i ligaen. Ligger i øyeblikket på den siste sluttspillsplassen, a poeng med MS på plassen bak og to poeng bak Stjernen på plassen foran. Som de fleste tippet på forhånd tror jeg kampen om de siste to sluttspillsplassene stå mellom disse lagene, og de innbyrdes møtene blir dermed spesielt avgjørende. For RIHK er det da godt å ha solide 3-0 mot Stjernen i Fredrikstad, samt straffeseier mot MS i Leangen, med seg i bagasjen.

Manglerud Star ble "offeret" da den rike naboen nord for fylkesgrensen trengte ny trener. David Livingstone forlot unggutta han i flere sesonger har levert gode resultater med, små resurser tatt i betraktning. Høsten så langt har vist friskt potensial hos nykommere som Kory Falite og Jason Lawrence, og kaptein Martin Hansen ser ut til å gå mot nok en god sesong. Men det er ungt og småtynt i rekkene om man ser MS-stallen i fugleperspektiv, og den nye treneren Jarl Eriksen (hentet opp fra arbeid med aldersbestemte lag i klubben) må få mye ut av lite om MS skal bli den outsideren til 6. plass på tabellen enkelte tippet på forhånd. Lite tyder vel egentlig på det etter seriespillets første kvart.

Frisk strever både på og utenfor isen. Startet seriesesongen på beste måte, da Sparta ble sendt hjem med tap i første runde. Deretter har det meste handlet om å tape, blant annet to ganger tosifret på hjemmebane, og å slåss for livet økonomisk. Utvilsomt et sportslig lysglimt da et rent norsk lag reiste til Leangen og slo RIHK for noen runder siden, men pengesnakket overskygger det meste. Status i kronerullingen er for øyeblikket "Ingen avklaring fortsatt krise!", og klubbledelsen har utsatt fristen for å vurdere skifteretten eller ei til ut oktober. Situasjonen er selvsagt verst for de involverte i Frisk, men sett fra utsiden synes jeg også den er trist for norsk hockey generelt. Skal det være så vanskelig å ta vare på en av landets mest tradisjonsrike hockeyklubber, som vant seriegull så sent som vinteren 2008, på den rikeste flekken av norgeskartet?