Partyet tar pustepause

Som kjent vokser ingen trær inn i himmelen. Heller ikke Oilers høsten 2011. Etter ti strake seiere kom smellen i Kristins Hall torsdag kveld. Hjemmelaget ga oss skikkelig pryl i målprotokollen. At det endte såpass mye som 6-0 gidder jeg ikke å legge så mye i. Oilers åpnet kampen med å skyte ni skudd på Ryan Nie før vertene hadde et eneste forsøk mot Ruben. Ikke direkte overspilling med andre ord, og Oilers vant også skuddstatistikken komfortabelt til slutt. Men det er målene som teller, og når Oilers ikke fikk hull på byllen benyttet Lillehammer sjansen til å sikre seg en velfortjent og sikkert ganske etterlengtet festaften på hjemmebane. For L.I.K. har ikke hatt marginene mest på sin side så langt denne sesongen, og tapt mange jevne kamper. Nå virker de derimot å være på gang og har slått Sparta og Oilers i de to siste. Jeg tror laget jeg tippet på sølvplass foran sesongen vil kjempe blant de fremste videre kommende vinter og vår.

Rekordopptelling

Tapet i Kristins Hall nullstiller også den pågående seiersrekken. For enkeltspillere er det foreløpig slutt på Ryan MacMurchys fantastiske rekke av kamper med poeng, som også er klubbrekord. Det ble med 13 i denne omgang. For laget blir ti strake seiere stående som bestenotering enn så lenge. Vi rykket også tilbake til start når det gjelder strake seiere på bortebane. Vi sto foran Lillehammerkampen med fire strake seiere. Det tangerte vår notering fra januar 2011, hvor vi slo Stjernen, Lørenskog, Rosenborg og Frisk i rekkefølge. Vi har fem strake serieseiere borte om vi regner overgangen mellom to sesonger. Vi vant 09/10 de siste tre og åpnet 10/11 med å vinne ytterligere to.

Fortsetter vi å koble sesonger, er det jo gledelig å registrere at også de smått sagnomsuste 17 hjemmeseierne på rad sesongen 08/09 trues. Oilers har ikke tapt en seriekamp i Siddishallen siden Sparta reiste hjem med seier 15. januar. Etter denne tid har det vært "I got a feeling" med Black Eyed Peas etter 15 kamper på rad. Tangering av 17 strake kan komme 19. november mot Frisk (vi har også Stjernen i mellomtiden), og en eventuelt ny rekord kan komme mot nettopp Sparta 27. november. Det hadde jammen vær noe...

Sad news...

Alle disse tallene blir derimot bagateller i møte med den leie nyheten fra nordspissen av Mjøsa denne torsdagskvelden. Tore Vikingstad skal ha brukket håndleddet og må belage seg på mange ukers pause. Det er ganske nitrist, så vel for Tore som for resten av laget. Og det har ikke være helt "Tore på sporet" for den hjemvendte så langt denne høsten. En trøblete rygg kostet først mange kamper, og nå altså dette. Ingen særlig hyggelig bursdagspresang (gratulerer med dagen Pål!) for direktør Higson heller. Skulle Vikingstads opphold dra ut kan Pål og co. bli nødt for å vurdere centerplassen i forhold til lagets ene åpne utlendingsplass. Det var neppe plan A. Vi krysser fingrene for at #37 er tilbake så fort som mulig!