God jul!

Hvilket herlig julevær vi har! Skulle nesten tro noen der oppe holdt gjøn med oss. 6-7 grader, pøsregn og stabilt høstvær. Men vi er jo vant med det her i sørvest. Jul blir det heldigvis uansett. Det nye dette året var at Oilers kunne feire jul som serieleder. Suveren sådan. Det har aldri skjedd før.

Tidenes Oilershøst

Og denne høstsesongen har vært rene festen. Kun fire tap på 26 kamper. Ubeseiret hjemme. Masse folk på tribunen. 2000-tallet er blitt det normale i Siddishallen igjen, etter noen sesonger hvor det stadig kom 1783 tilskuere (vet ikke om det noen gang var tallet, det bare føltes slik...).

Vi starter romjulshockeyen med 16 poengs forsprang ned til Lørenskog på 2. plass. Kanskje det var julinissen og ikke julenissen som kom med presanger dette året? I alle fall har høsten 2011 fortonet seg som en gave til Stavangers hockeyelskere. Jeg skal i dette innlegget la være å komme med den store analysen av hvorfor det gikk så godt, og krysser heller fingrene for fortsettelsen.

Et bredere fokus på høsten i samtale med Petter kan du derimot lese i Thoresens Hjørne - del 2. Du finner link HER

Skår i gleden

For høsten har ikke blitt helt som forventet for alle Oilersspillerne. Stavangerhockeyen har vel gledet seg til Tore Vikingstads comeback i fem år, men da byens store hockeyprofil endelig trakk på seg den rette drakten skulle den første sesongen altså bli preget av skader. Først rygg, deretter håndledd. Forhåpentligvis er Tore snart på sporet, i alle forsvinner skruene en av de nærmeste dagene. Hvor mange uker som trengs med opptrening vil vise seg, men hovedpersonen selv er garantert motivert for å spille snarest mulig. Og når det først ble som det ble er kanskje ikke en spillesugen og revansjelysten Tore Vikingstad det verste en klubb kan få med seg i sluttspillet?

Men hva så med Kevin Deeth og Jimmy Kilpatrick? Det er lenge siden noen av disse spilte kamp. Man kan bli deppa og bitter av mindre. Begge entret Get-ligaen med et brak. Deeth med en mobilitet og gjenvinningsfrekvens Stavangerhockeyen knapt har sett siden vi fikk låne en viss Kyle noen sesonger på 90-tallet. Kilpatrick blant annet med den herlige evnen til å score fra alle mulige vinkler. Gutta var kjernen i et überdeilig powerplay, og alle snakket om at Oilers denne sesongen virkelig hadde truffet med importene. Sant nok, men hvor lenge kan klubben vente på å få dem tilbake på isen? Skal jeg ønske noe av nissen den julen så må det være fremgang i akkurat den saken...

Noen uhøytidelige kåringer i høytiden

Enn så lenge er det bare å henge seg på hockeyen i romjula, som begynner med tidenes første kamp i Siddishallen 2. juledag. Før dropp foretar jeg juletradisjonen tro noen kåringer her på bloggen. Så vel kategorier som vinnere er subjektive og ganske spontane. Har noen lesere andre forslag er de velkomne på kommentarfeltet.

Høstens hjemmekamp

Her velger høstens siste, mot Lillehammer 6. desember. Vi møtte den forhåndstippede gullkandidaten Lillehammer, og manglet våre tre øverst rankede centere. Men Oilers var totalt sjef. På TV. En perfekt hjemmeavslutning før jul.

Høstens bortekamp

Nok en kamp mot et Mjøslag, denne gang 17. november mot Storhamar. Også denne på TV, noe som ga Oilerssupporterne en herlig kveld foran fjernsynet. Borteseier 6-1 i Hamar OL-Amfi er i seg selv sjelden vare, men aller best var måten det skjedde på. Oilers spilte rett og slett en fryktelig god bortekamp, en av de bedre i klubbens historie.

Høstens Oilersspiller

Fristende å si Laget, men da blir det litt trangt på pallen. Faktum er at mange spillere har tatt steg sammen denne høsten, noe som er kjernen i lagets suksess. Men skal jeg plukke ut en, blir en gladgutt fra Regina, Canada. Ryan McMurchy har spilt i alt fra første- til fjerderekka denne høsten, alltid med samme innsats. Han har flere ganger avgjort jevne kamper til Oilers' fordel. Og for å sitere min gode venn Trygve Svensen, han er en Porsche på skøyter. Murch vant forresten julebordet også. Med sang og gitar...

Høstens off-ice

Martin Strandfeldts Movemberkampanje! #26 er en flott hockeyspiller, men han er også en fantastisk ambassadør for Oilers. Og han kombinerer gjerne konkurranseinstinktet med en god sak. Under kampanjen til støtte for prostatakreftforskning i november lot han det være glassklart at han skulle slå de andre bartekameratene på laget. Til slutt hadde han samlet inn nærmere 20 000 kroner. Strålende!!

Høstens mest smigrene omtale

Foran Oilers' bortekamp mot Lørenskog 29. november var blant annet setningen " I morgen kommer det beste av det beste i GET på besøk" å lese på hjemmelagets nettside. Jeg er selvsagt helt enig i den uttalelsen, men det er jo litt kult å lese det likevel. Ikke minst siden Oilers reiste østover med flust av skader, en 18-åring som førstecenter og flere Stavangergutter enn utlendinger på laget. Og vant kampen, for ordens skyld.

Høstens umulige motstander

Her et det et som ikke vil seg, og kanskje handler det om arena i tillegg til motstanderlag? I alle fall er vi inne i et fryktelig dårlig spor mot VIF på Jordal, og det har vært slik ganske lenge nå. Halvparten av våre tap denne sesongen har kommet på samme bane... 16. februar er neste mulighet til å få gjort noe med den saken!

Høstens Hockeysiddis

Etter en høst hvor Oilers faktisk har hatt større lokal profil enn noen gang, beveger jeg meg faktisk et stykke nordover i denne kåringen. For en av høstens mest positive overraskelser i ligaen er Rosenborg, og der trekker vår egen Anders Gjøse i trådene som daglig leder. Og jeg skriver vår egen uten hermetegn. Anders kan flytte til Nordpolen for meg, han vil alltid høre til hos oss. Seriøst, jeg håper virkelig at Anders, RIHK og trønderhockeyen får på plass et stabilt eliteprodukt. Det trenger norsk hockey, og ingen ting er kulere enn om en Stavangergutt bidrar til jobben.

Høstens nykommer

RWR. Roughnecks Web-Radio er høstens gledeligste nyhet. Endelig kan vi forvente radiodekning fra alle arenaer, også der hvor hjemmelaget ikke sender. Gjengen med Tobias i spissen leverer et solid produkt, og har jeg forstått rett vil det fremover også være sendinger fra hjemmekamper.

Høstens mest omtenksomme

Ok, denne er litt intern, men det er jo jul. Jeg jobber til daglig på musikklinja på Vågen videregående skole, hvor jeg har mange elever i pianospill. Øvingen er ikke alltid like frivillig, og elevene spøker med at dersom de ikke kan leksen er det bare å nevne Oilers (eller bandet U2) for at jeg skal snakke timene vekk. Så har jeg dette skoleåret en trivelig kar som heter Ørjan. Han viser en nesten rørende "interesse" for Oilers. Så kom juleoppholdet i seriespillet. Han prøvde seg som vanlig med hvordan det gikk med Oilers for å få timen til å gå. Jeg forklarte at nå var det opphold helt til andre juledag. Ørjan parerte kjapt:

Okej. Men får de kvilt seg då?

Litt hvile har nok spillerne fått seg, og forhåpentligvis er overskuddet på plass. Det spilles tre kamper tett i romjula, noe som betyr ni viktige poeng på veien mot det som forhåpentligvis skal ende med seriegull etter 45 runder.

Det er bare å ønske hverandre god hockeyjul og glede seg til alt som ligger foran!