Skrekkfilm, romantisk drama eller actiontriller? Fritt valg. Sluttspillseriene mellom Oilers og Vålerenga byr alltid på det lille ekstra. Seks treff totalt. Fire finaler. For ennå unge Oilers sier det seg selv at oppgjørene har definert en viktig del av vår historie. Vi spilte vår første finale, og ikke minst vant vår første finale, mot nettopp Vålerenga.

Søndag braker det løs igjen. Er du sugen på å lese deg opp til festen? Eller er du bare en av oss mange som liker å korte ned ventetiden med litt nostalgi? Da kan du trygt fortsette. Vi har samlet løst og fast fra reisen så langt. Artikkelen kunne vært fryktelig mye lenger …

2005

Sluttspillet denne våren ble det korteste i Oilers’ historie. En «rekord» som sannsynligvis blir stående lenge. Ettersom kvartfinalen den gang ble spilt best av fem, kunne første runde være over etter tre kamper. Og sånn ble det.

Oilers måtte opp mot suverene Vålerenga, som denne sesongen krydret en allerede solid stall med flere lockout-rammede NHL-stjerner. Ikke minst Chris Mason i buret bakerst ga konkurrentene følelsen av feige lag.

En hjemmekamp var alt vi kunne by publikum på. Den ble imidlertid minneverdig, tap 1-3 til tross. Faktisk en av de bedre undertegnende har sett Oilers spille, omstendighetene tatt i betraktning. Men det var jo ikke noe å bli mett av.

2006

En vakker vår i Oilersfamilien. Den huskes nok best for den episke semifinaleserien mot Stjernen, som førte oss til klubbens aller første finale. Den ble imidlertid et aldri så lite antiklimaks. Det startet i første kamp med Snorre Hallems kneskade. Med kapteinen ute mistet Oilers en av få spillere med skikkelig finaleerfaring, og lagets kanskje mest balanserte rekke, Kohvakka/Pettersson/Hallem, ble brutt opp. Herfra og ut lignet Oilers et beseiret lag.

Forresten, vi noterer et hederlig unntak. Kamp #3 bød på glimt av den neste verden. Morten Bakkene var som et villdyr og scoret hat-trick i åpningsperioden. I pausen sang Espen Hana «We Are The Champions» fra isen, og på herretoalettet var spørsmålet kun hvor stor seieren skulle bli.

Men vi glemte hvem vi spilte mot. Vålerenga stilte resten av kampen opp i triatlon, og dommerne godkjente scoringer både i hockey, fotball og tennis. Vålerenga vant selvsagt den kampen også, og til slutt finalen 4-0 i kamper.

2010

De færreste så Byttå komme denne våren. Petter Thoresen var klar på at han skulle vinne noe da han overtok Oilers i 2009, men etter ørkenvandringen vi nettopp hadde lagt bak oss tilsa vel logikken en aldri så liten dose tålmodighet.

Men som samme Petter meldte fra scenens på seiersfesten: Vi vokste. Vokste. Og Vokste! Stavanger Oilers gikk vinteren 2010 fra skinnfell til løve. Da vårluft (og askesky fra Island) nådde kongeriket var laget ustoppelig. Vi feide VIF bokstavelig tatt av banen i den siste kampen 19. april.

Før dette var serien både spennende og dramatisk. Oilers leverte sterkt på Jordal i kamp #1, og kunne like godt kommet hjem med seier som tap. Når vi så utlignet til 1-1 i første hjemmekamp (for øvrig vår første seier mot VIF i sluttspill) var det mange supportere som satt på bussen mot Oslo og tenkte optimistiske tanker foran kamp #3.

Den gikk derimot rett i dass. Oilers var så svake at VG’s hockeyekspert Øystein Jarlsbo valgte overskriften «Kjøpelagets forbannelse» da han beskrev situasjonen i sin blogg, og tippet lett match videre for VIF.

Øystein bommet derimot grovt. Kamp #4 i Siddishallen hadde absolutt alt, inkludert feilaktig annullert oilersmål, hjemmeseier i sudden og møljeslagsmål på isen. Kamp #5 på Jordal fulgte opp med nok en avgjørelse vår vei på overtid, og da Shampo og co. møtte opp til sjette dyst i Stavanger var det game over.

2013

I etter tid kan man spørre seg om 14. april 2013 allerede sto skrevet i stjernene. Oilers flyttet i alle fall inn i DNB Arena og skulle forsvare både seriegull og kongepokal fra sesongen før. Til slutt ventet Vålerenga i finalen.

Men det begynte på verst tenkelige vis. Oilers var ikke nærheten av noe som helst og tapte kamp #1 på Jordal 5-1. Vi slo derimot tilbake med en solid kamp #2 i DNB Arena. Det lå virkelig noe i luften foran tredje oppgjør i Oslo. Tore Christiansen kjøpte likegodt opp 1000 billetter til kampen, og under mottoet «Hjemmakamp på bortebane» mobiliserte oilerssupportere i hopetall denne aprillørdagen.

Og hvilken kamp det ble. Med det som føltes som halve Rogaland på tribunen vant Oilers 1-4 og brøt med det Vålerengas hjemmebanefordel. Kamp #4 i DNB Arena ble en ren maktdemonstrasjon, i samspill med et hjemmepublikum som for anledningen farget arenaen i gult og svart. Vålerenga svarte med å redusere til 2-3 på Jordal før Oilers lukket finaleserien med å vinne kamp #6 i en hysterisk spennende overtidstriller i DNB Arena.

Klikk på linken under. Gåsehudgaranti.

2014

Sesongen 2013/2014 ble på flere vis et speilbilde av den forrige. Vålerenga vant grunnserien, denne gang etter å ha rundspilt oss i siste og helt avgjørende serierunde på Jordal. Akkurat den kvelden lar vi ligge.

For denne artikkelen handler om sluttspill, og der møttes turtelduene nok en gang til finale. Det ble «same procedure as last year» som det heter lille julaften. Oilers brøt Vålerengas hjemmefordel i kamp #3, samtidig som vi gjorde jobben i egen stue. Dermed ble det ny fest og allsang av Hjemmakamp etter sjette finale. Dato? 14. april. Akkurat som året før.

Oilers holdt for øvrig nullen i den avgjørende kampen. Dermed måtte det bare en scoring til for å sikre nytt norgesmesterskap. Det prikket Jean-Michel Daoust inn. JM spilte hele finaleserien med gitter grunnet kjeveskade, og levde på flytende diett. #83 sto frem som den tøffeste i klassen når det gjaldt som mest. For the love of the game!

2015

Storhamar og den fantastiske finaleserien vi fikk senere får ha oss unnskyldt. Den beste leirbålhistorien fra NM-sluttspillet 2015 kom allerede i semifinalen. Det startet da Pål Higson valgte Vålerenga som motstander på direkte TV, og fikk tidenes mumling om overraskelse tilbake fra Jordal.

Vel i gang med hockey ble den første kampen annullert etter klage fra VIF på feilaktig godkjent mål. Dermed måtte det omkamp til for å kåre vinneren. Overskuddet fra dette oppgjøret ble gitt til Hockey Mot Kreft, og resulterte etter hvert i et flott ungdomsrom på SUS. Aldri så galt godt for noe.

På isen vant for øvrig Oilers både den ene og andre kampen mot Iskrigerne. Clean Sweap med andre ord. Faktisk 5-0 i best av sju. Av de mer spesielle resultat i klubbens historie.

Så får vi se hva denne våren bringer. Første puck droppes på selveste påskedag. Kanskje dags for en krim denne gang? Det eneste vi kan være sikre på er at det ikke kommer til å skorte på spenning!